Invitasjonene er klare og sendes ut om et par dager, og da er det liksom ingen vei tilbake med denne planleggingen. Det går fort til 2. juni og 9. juni (bryllupsfesten) da!

Tror likevel det er viktig å ikke miste fotfestet helt og glemme hva vi egentlig feirer. Det aller viktigste denne dagen er kjærligheten mellom oss, ikke alt det andre stæsjet. Selvfølgelig skal det henge sammen og folk skal ha det hyggelig og alt det der, men det er ikke sikkert at man trenger ALT det bryllupsbladene innbiller oss. Spa-opphold i forkant, gaver til gjestene, to forskjellige kjoler så man kan bytte utover kvelden….gjør det oss særlig mye lykkeligere, tro? Nope.

Et annet spørsmål er jo om man skal bytte navn. Jeg gjorde jo det sist, følte at det var riktig, liksom. Men å presentere seg med et annet navn var veldig rart, som om noe i meg også var forandret, det var ikke 100% meg lenger. Så da jeg tok tilbake pikenavnet mitt etter skilsmissen, tenkte jeg (som jeg har gjort om så mye annet jeg har vært nødt til å spise i meg igjen): “Aldri mer!”. Men nå funderer jeg likevel. Jeg har lyst til å være en del av hans familie ved å ha samme navn, men samtidig ikke “oppgi” min egen identitet, slik jeg følte jeg gjorde sist. Et alternativ er jo å ta hans etternavn som mellomnavn. Det føles mindre drastisk, og jeg kan fremdeles presentere meg med mitt gamle navn. Også kan jeg jo etterhvert som det kjennes naturlig bruke hans navn i tillegg. Det heller nok mot den løsningen, tenker jeg.

PS! Har laget en egen meny øverst på siden her. Den inneholder alt innhold relatert til bryllup. Kommer nok litt mer info der etterhvert!

2011 startet i racerfart. Siden Anders, min kollega og sjef døde så tragisk i desember året før, og alle hans oppgaver i forbindelse med et stort arrangement vi hadde planlagt i starten av januar måtte tas tak i, var det ingen anledning til å få en rolig start på året. Men vi halte det i land, og med ekstremt inspirerende forelesere som Ivar Sanna, Cecilie Andvik, og Manuel Knight lærte vi at “If you want corn, plant corn“.

I begynnelsen av mars, ble det et spa-opphold på Kragerø spa med en god venninne og døtrene våre – veldig mye god mat og deilige behandlinger her! Og fantastiske omgivelser, ikke minst. Anbefales.

I midten av mars, nærmere bestemt den 16 mars, var det Fishkonsert på John Dee. Og for en konsert! Ikke hadde jeg noen idè om at min kjære skulle gå ned på kne og fri – på scenen! Men det gjorde han, jeg svarte på engelsk med dirrende stemme: “Sure!” og var høy på adrenalinrus i mange timer og dager etterpå.

Dette medførte selvfølgelig en del tanker rundt bryllupsplanlegging, og datoen 2. juni 2012 ble bestemt.  I juni kom ringene fra Sugar Shop på, og de var nydelige. Vi har selv bestemt skriften som er gravert utenpå, en tekst som betyr mye for oss begge,.

Ferien i juli ble tilbragt i Sverige, både i Örebro-trakten, Halmstad, Ullared (*grøss*), og i Grästorp. Den 22.juli var vi sammen med mange av våre svenske og norske venner, og flokket oss rundt et lite tv-apparat for å få med oss hva som egentlig skjedde i Oslo sentrum og på Utøya. Takket være mobilt bredbånd kom vi oss på nett og fikk oppdateringer og nyheter. Det ble en natt med lite søvn, men heldigvis var ingen av mine nære og kjære rammet. Men ingen kan glemme denne dagen uten å tenke på alle de som ble ofre for terror i lille Norge.

August ble måneden da jeg bestilte meg ny bil – den lille sorte Skoda Roomsteren som nå er min faste følgesvenn, jeg fikk meg en ny tatovering, som på mange måter også fikk litt symbolikk, siden min kjære, gode pappa døde etter et langt og krevende sykeleie. Begravelsen var veldig fin, og jeg ble positivt overrasket over hvor mange gode venner jeg har som støttet meg i den vonde tiden etterpå.

September var det igjen tid for å arrangere løp til Nürburgring, planlegge litt mer bryllup (det viste seg at skattemyndighetene ikke ville robbe meg om jeg giftet meg likevel, hurra), og livet er godt, tross pappas bortgang og sorgen etter ham.

Gjennoppbyggingen av huset til O har allerede pågått siden mai, og nærmer seg  ferdig med stormskritt når vi skriver oktober. Det er mange valg å ta, men som hobbyinteriørarkitekt får jeg boltre og bryne meg på farger og fliser, blant annet. Sammen kom vi fram til gode løsninger, og  resultatet ble veldig, veldig bra.

Jula kom med dertil tilhørende ønskeliste, og jeg har hatt en kjempefin jul og feiret med både O’s og min familie i Sverige. Det var nok en god løsning, jula ville nok blitt litt rar om vi skulle gjort som vanlig. Selv om det er noen år siden pappa feiret julen med oss, ville det likevel vært mye mer merkbart at det var noen som manglet om vi skulle vært hjemme.

2011 har i store trekk vært et bra år, og jeg er så utrolig takknemlig for å kunne ha det så bra med min kjære O. Vi har hatt mange flotte opplevelser sammen i 2011, og er like forelsket. Jeg er også supertakknemlig for å ha en flott 16-åring i huset, som er både fornuftig og målbevisst, og det er godt å se at hun traff riktig linjevalg på videregående. Henne blir det noe stort av, bare vent!

Nyttårsaften skal feires i stille og rolige former – den beste måten synes jeg. God mat, gode venner, skravlings og kanskje et spill eller to.

Alle gode ønsker for 2012 til dere alle!

På forskning.no fant jeg følgende artikkel, som kanskje kan gjøre oss litt mer avslappet i forhold til dette:  “Internett avslører: Her er sex-fantasiene våre“.

Nevrologene Ogi Ogas og Sai Gaddam har analysert 55 millioner internettsøk om sex, sexrelaterte hjemmesider, pornofilmer, sexhistorier, kontaktannonser og erotiske noveller. Resultatet av undersøkelsene har blitt til boken: «A Billion Wicked Thoughts» (En milliard frekke tanker) som forteller hva naboen din leter etter på Internett i de sene kveldstimer.

Undersøkelsen avslører  blant annet at menn søker på formfulle kvinner:

Tynne jenter med strittende kragebein dominerer verdens motemagasiner og representerer et uoppnåelig ideal for mange unge kvinner. Det reflekteres ikke i internettsøkene som forskerne har gått gjennom. Menn søker nemlig tre ganger så ofte på kvinner med runde former, sammenlignet med de magre.

Når det gjelder sex, er menn styrt av urinstinkter som stammer fra den gangen fruktbarhet var kvinnens fornemmeste kvalitet. Det mener i hvert fall forskerne bak «A Billion Wicked Thoughts». Runde hofter, voluminøse bryster, store bakender var tegn på at kvinnen var godt utrustet til å føde og ta seg av barn.

Selv om samfunnet har endret seg, har ikke testosteronkjønnets hjerne fulgt med, og seksualiteten vår er like primitiv som den alltid har vært, mener Groes-Green. – Når de fleste foretrekker å se porno med tykke kvinner, kan det skyldes at lyster sjelden stemmer overens med det idealet for skjønnhet som eksisterer i samfunnet. Ideer om skjønnhet og begjær går ikke alltid hånd i hånd, utdyper Christian Groes-Green.

Så når drømmeprinsen plutselig står foran oss kan vi altså heller vrikke litt på rumpa og blunke forførerisk framfor å febrilsk dandere toppen for å skjule den (rumpa, altså). Godt å vite.

Ønskelisten til O:

I elendigheten er det godt når man får all mulig støtte av forsikringsselskapet, at man får penger med en gang, så man kan tusle i pysjbukse og tøfler til nærmeste Dressman for å kjøpe klær å ha på kroppen.
Bare tanken er helt absurd. Man må kjøpe alt. Truser, sokker, klær, briller, sko, ytterklær – for det er ingenting igjen av alt man har samlet i løpet av et liv.

Forsikringsselskapet har heldigvis også sørget for at det bygges nytt hus, og selv om det er mange minner som knytter seg til det gamle huset, kjennes det som ren luksus å få en helt splitter ny bolig.
Bad med varmekabler, nytt kjøkken med moderne hvitevarer, isolasjon som holder på varmen gjennom en kald vinter – alt dette er ting som ikke fantes i det gamle huset, og som kommer til å gjøre noe for livskvaliteten.

Hell i uhell kan man si – selv om ingenting kan erstatte enkelte ting som forsvant i brannen.

Uansett – nå er det snart ferdig, dette huset. Og på fredag var vi der blant annet for å måle, kjenne, føle og finne ut av hvordan det skal møbleres. Det blir så fantastisk fint!
Lyset silte inn igjennom de mange og store vinduene, teglsteinene (ok, de er fake, men likevel) bak kjøkkenviften viste seg å være en genistrek om jeg skal si det selv, og i soverommet kan vi våkne med utsikt over grønne jorder og til lyden av fuglekvitter fra epletreet utenfor.

Du snakker om svensk bondeidyll!

Etter å ha målt, diskutert og funnet løsninger vi begge kan leve med, var det raka vägen til EM-møbler, der sofa ble planlagt og bestilt. Med et eget myshörn til å se film i. Det blir nok en tur til IKEA med stor bil også, og forhåpentligvis er det meste på plass til jul.

Joda, dette skal bli bra!

En av tingene jeg engasjerer meg i for tiden er huset til min kjære. Etter brannen for et år siden, nærmer det nye huset seg snart ferdigstillelse, og det er kun småting som gjenstår før han får nøkkelen til sitt nye hjem og kan begynne å innrede det. Og jeg skal få være med på det, hobbyinteriørarkitetkt som jeg er. Det er supermoro å skulle innrede et helt hus, men det greieste er nok å kjøpe det mest nødvendige først, bo seg litt inn og så kjøpe ting etterhvert. Det fine er jo at nå kan vi matche ting til hverandre, så det blir en helhetlig stil til slutt.  Men det er ikke så lett å bidra når man sitter 30 mil unna, så heldigvis er det snart muligheter for at jeg kan komme inn i huset og se og ta på og måle og alt som skal til.Det er også en god tanke at vi om et drøyt halvår skal feire bryllup i det samme huset, og at jeg på sikt skal bo der. Selv om det er leeeenge til, og foreløpig litt vanskelig å ta helt inn over seg.

Så har den lille sorte funnet veien hit, til tross for at den lille røde ikke er solgt.  Det er alltid litt trist å selge bil, synes jeg. Selv om jeg unngår å knytte sterke bånd til bilen min, slik jeg vet en del (jenter?) gjør, er det på en måte å si farvel til en god venn. En venn som har sørget for at jeg har kommet meg dit jeg ville når jeg ville det, og har oppført seg pent mot meg hele tiden. Så er takka å bli solgt, liksom! Hmpf.
Uansett – jeg selger hvertfall min fanstastiske lille røde Golf, til fordel for en helt ny liten Skoda Roomster. Roomster’n og jeg har allerede rukket å bli gode venner, den er sinnsykt praktisk, morsom å kjøre og har den luksusen at det er innebygd handsfree. Blant annet. Joda, det skal nok gå bra. Men jeg MÅÅÅÅ få solgt Golf’en altså. Blir dyrt med to biler!

Eller kanskje jeg skulle bytte den i noen ekstra timer i døgnet?

Bildet under er tatt fra en videosnutt med en elektrisk bil som kjører på Nürburgring (nærmere bestemt Hocheichen), men hva er det for en logo der på asfalten…?