Jeg har vært på nett siden 1996, og allerede da fantes det jo sosiale medier i aller høyeste grad. Selv var jeg mye på #irc (Internet Relay Chat), der jeg diskuterte forskjellige emner med folk fra hele verden, men det var selvfølgelig også mye GPP (generelt pisspreik). Moro var det hvert fall, og mye lærte jeg av det også.
Mennesket har jo til alle tider vært sosiale. Da telefonen kom til Norge og Alexander Graham Bell demonstrerte den i Drammen i 1877 fikk Bell en kommentar som var typisk for skepsisen folk hadde til telefonen. En av dem som fikk prøve oppfinnelsen sa: ”Ja, mine herrer, dette er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri.” Bedrifter hadde for eksempel vanskelig for å se for seg hvordan de skulle kunne inngå muntlige avtaler over telefon. I dag kan vi jo le av dette, for oss er telefonen en naturlig del av hverdagen og et uvurdelig verktøy både på jobb, i fritiden og sosialt.
Man trenger egentlig ikke gå lenger tilbake enn til for femten år siden, da mailen begynte å bli vanlig hos folk flest, ikke minst i jobbsammenheng. Til å begynne med ble det av mange oppfattet som en masse ekstraarbeid, når skulle man ha tid til å lese denne mailen, liksom? Hvordan skulle man da rekke å ta seg av kundene? For å sette dette litt i system kunne man for eksempel sette av tid til å lese mail, slik at man leste (og besvarte) mailer kun mellom 10 og 11 på hverdager.
I dag leser vi mail hele dagen, på lik linje som vi tar telefonen og snakker med kunden over disk.
Den samme skepsisen kan man se hos mennesker i 2012 også: “Jaja, Facebook er et morsomt leketøy, men mennesker skal man da treffe personlig, og ikke via en skjerm!”
Men jeg tror at sosiale medier blir en mer og mer integrert del av hverdagen og vil dermed tilpasses på samme måte som mailen i sin tid, og telefonen før det igjen. Om de heter Facebook, Twitter, Pinterest eller Google + er ikke godt å si, men mennesket har alltid vært sosiale og omfavner mulighetene til å være det på nye måter, uten at det dermed er noe i veien med de gamle. Til tross for enkeltes skepsis og redsel for dette nye som de ikke behersker.
En fordel for oss forbrukere og en stor utfordring for bedrifter, butikker og leverandører er at kunden nå sitter med all makta. Det er ikke lenger nok å markedsføre seg med bannere, plakater og reklamesnutter som forteller hvor fantastiske produktene eller tjenestene er – nå må de også gjøre seg fortjent til å bli likt av oss kunder for at vi skal legge igjen penger hos dem. Vi må kunne identifisere oss med bedriften også på nett.
Det er en helt annen verden for de fleste markedsførere, og mange sliter nok også litt med overgangen fra push- til pull-markedsføring og hvordan man skal forholde seg til kundene sine på sosiale medier. At man faktisk må tørre å være litt personlig, ikke snakke til, men MED.
På samme måte som sentralbordet, selgerne, kundemottakerne, ja – alle med kundekontakt – er ansiktet til bedriften utad er også en Facebookside, Google+-siden og Twitringene det – og bør prioriteres deretter.
Selv er jeg hvertfall glad for at jeg slipper å sende røyksignaler for å prate med min kjære som bor 30 mil unna, og at jeg kan snakke med ham gratis over nettverket. Det hadde gått mye ved ellers…
