Rett etter jeg kom på jobb i dag, fikk jeg en telefon fra min kjære. “Det har skjedd noe. Jeg har det bra, kattene har det bra, men huset har brent ned. Det er ingenting igjen.”
Han fortalte at han hadde våknet av en eller annen grunn og kjent røyklukt. Han hadde åpnet opp døren ut til gangen, sett røyken og hørt at det brant nede. For en grusom følelse det må ha vært!! Så hadde han tatt med seg noen småting og klær fra soverommet, kastet ut madrassen, kastet kattene ned på den og så hoppet ut selv. I tillegg hadde han greid å redde noen esker med gamle minner i fra vaskerommet.
Det er helt ufattelig! Det er jo sånt som man ikke tror skal skje en selv eller dem man er glad i, det skjer bare andre!
Jeg greier ikke helt å ta det inn, må liksom tenke på det i små porsjoner. Jeg er jo overlykkelig for at han er uskadet, selvfølgelig. Men alt det andre! Alle minner, hobbyting, og hans elskede kamerautstyr! Og bildene! Jeg håper virkelig at det er mulig å hente tilbake alle bildene fra den brannskadede PC’en hans… Hjertet mitt blør når jeg tenker på alt han har mistet…
Det er helt vanvittig å tenke på… og å se det på tv4-innslaget.
Er så glad det gikk bra med kjæresten din! ♥ Forferdelig å tenke på alt som er tapt, det er vel en av de verste tingene med brann.
[...] av tingene jeg engasjerer meg i for tiden er huset til min kjære. Etter brannen for et år siden, nærmer det nye huset seg snart ferdigstillelse, og det er kun småting som gjenstår før han [...]